statue – Store norske leksikon (original) (raw)

Statue er en frittstående skulptural fremstilling av person i hel figur, i naturlig eller overnaturlig størrelse. En liten statue som gjerne er under en halv legemsstørrelse, kalles for en statuett.

Faktaboks

Uttale

stˈaːtue

Etymologi

fransk statue, fra latin statua ‘(billed)støtte, statue’, av statuere ‘oppstille’; se statuere

I romansk tid ble søylestatuer utviklet i tilknytning til portalsøylene. Under gotikken ble den litt etter litt frigjort fra søylen. I dagligtale brukes også statue om en figur som er fremstilt sittende. Rytterstatue er den alminnelige betegnelse for en enkeltfigur til hest.