steingods – Store norske leksikon (original) (raw)

Nils de Barcks vase i steingods ble utført rundt 1905.

Vase

Steingods er et keramisk produkt. Det kjennetegnes ved at det er brukt en relativt lys leire. Godset er høybrent, vanligvis mellom 1200 til 1350 grader. Det keramiske godset smelter sammen (sintring) med glasuren, i motsetning til det porøse steintøyet. I nyere tid brukes steingods fremst til fremstilling av kunstkeramikk eller ildfast gods. Tidligere var det vanlig i krukker, som de grå saltglaserte «hollandske», som ble brukt til hermetisering av matvarer.