stevning – Store norske leksikon (original) (raw)
Stevning er i sivilprosessen det prosesskriv som bringer en sak inn for retten. Nærmere regler om stevning står i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 9-2.
Stevningen, som kan være skriftlig eller muntlig, skal blant annet inneholde en angivelse av det krav som saksøkeren gjør gjeldende, en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, og den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet.
I tvistemålsloven, som gjaldt før tvisteloven, ble stevning også nyttet om dokument som innkalte parter og vitner til møte i retten. I straffesaker blir siktede eller tiltalte fortsatt innkalt til rettsmøte ved forkynnelse av stevning dersom han ikke er fengslet, og vitner innkalles ved vitnestevning.