storkammer – Store norske leksikon (original) (raw)
Storkammer er en betegnelse på enkelte domstoler når de settes med et større antall dommere enn ordinært.
I domstolloven av 15. august 1915 nr. 5 åpner § 5 for at visse saker av særlig viktighet kan behandles av Høyesterett i storkammer. Ved vurderingen av om en sak skal behandles i storkammer, skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.
Høyesterett i storkammer består av 11 dommere. Ordningen ble innført i forbindelse med ikrafttredelsen av tvisteloven av 2005 den 1. januar 2008. Ordningen med storkammer medfører at enkelte prinsipielle saker som tidligere ble behandlet av Høyesterett i plenum, nå behandles i storkammer. Det dreier seg imidlertid om et lite antall saker.
Også Den europeiske menneskerettighetsdomstol kan settes i storkammer (Grand Chamber) og består da av 17 dommere. Det dreier seg da om saker som reiser viktige spørsmål om tolkning og anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon, eller hvor det er spørsmål om å avvike fra domstolens tidligere rettspraksis.