strømper – Store norske leksikon (original) (raw)
Strømper er et stramtsittende klesplagg for fot og legg.
Strømpenes utseende har skiftet med moten, og farger, dekorasjoner og fasonger har variert. For kvinner har strømpebukser, lansert i midten av 1960-årene, overtatt størstedelen av markedet. Bomull, ull og silke var tidligere de mest brukte materialene, senere er kunstsilke, nylon og elastan blitt vanlig.
Historie
Strømpeliknende klesplagg har vært i bruk i forskjellig form opp gjennom tidene. I Norden er det bevart fotkluter fra bronsealderen, bensvøp fra jernalderen og stunthoser uten fot fra middelalderen. Det vi i dag kaller strømper, med legg og fot i ett, har også forekommet i Norden i middelalderen. De eldste av typen er sydd av ulltøy og ble funnet i Frankrike. De dateres til 1. eller 2. århundre.
I løpet av 1500-tallet ble strikkede strømper stadig vanligere i Europa. Slike ble importert til Norge fra Færøyene i 1560-årene, og antagelig laget her hjemme før slutten av århundret. I 1589 ble den mekaniske strømpestrikkemaskinen oppfunnet av engelskmannen William Lee, men det tok lang tid før den kunne konkurrere med håndstrikkerne.
I 1920-årene kom kvinnestrømper av kunstsilke, i 1940-årene av nylon, og fra 1980-årene har den elastiske fiberen lycra vært mye brukt.
Sokker er en kortere variant av strømpene og rekker til ankel eller midt på leggen.