straffebud – Store norske leksikon (original) (raw)
Straffebud er en lov eller forskriftsbestemmelse som gir rettsgrunnlag for bruk av straff i en foreliggende situasjon.
Grunnloven bestemmer i § 96 at «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I § 97 er det bestemt at «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft».
Samlet innebærer dette at det må foreligge en klar lov- eller forskriftstekst som rammer det forhold påtalemyndigheten ønsker å forfølge, og at loven må ha vært gyldig på gjerningstidspunktet.
For at et straffebud skal kunne brukes mot en borger, må det dessuten foreligge subjektiv skyld i form av en viljeshandling eller utvist uaktsomhet, og det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunner i form av nødverge, manglende tilregnelighet eller lav alder. Hva som kreves etter det enkelte straffebud, må følge av lovteksten eller inngå i straffelovens generelle del.
Dette regnes også som en sentral menneskerettighet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon Artikkel 7.