studiepoeng – Store norske leksikon (original) (raw)
Studiepoeng er en måleenhet som angir omfanget på et studium ved universitet eller høyskole.
Ett semesters fulltidsstudium utgjør 30 studiepoeng, ett fullt studieår 60 studiepoeng. Bachelorgraden krever 180 studiepoeng i tillegg til at fagsammensetningen må oppfylle visse fagspesifikke krav. Studiepoengene samsvarer med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System).
Studiepoeng ble innført som måleenhet i 2003 i forbindelse med kvalitetsreformen, og erstattet den gamle måleenheten vekttall. 1 vekttall tilsvarer 3 studiepoeng.