sudettyskere – Store norske leksikon (original) (raw)
Umiddelbart etter andre verdenskrig ble rundt tre millioner sudettyskerne fordrevet av den nye tsjekkoslovakiske regjeringen.
Sudettyskere er navnet på tyskspråklige folkegrupper som utgjorde flertallet av befolkningen i tsjekkiske grenseområder fram til slutten av andre verdenskrig.
Faktaboks
Uttale
sudˈettyskere
Også kjent som
bøhmiske tyskere
tsjekkisk Sudetští Němci
tysk Sudetendeutsche
Navnet var ikke i vanlig bruk før i mellomkrigstiden, da økende nasjonalisme førte til en voksende splittelse mellom tysk-språklige og tsjekkisk-språklige i den nye demokratiske staten Tsjekkoslovakia. Dette toppet seg i 1938 med opptøyer, tysk invasjon og annektering av områder med sudettysk bosetting, og i 1939 okkupasjon av resten av Tsjekkia og opprettelsen av en slovakisk fascist-vasallstat. Umiddelbart etter andre verdenskrig ble rundt tre millioner sudettyskere fordrevet av den tsjekkoslovakiske regjeringen med de alliertes godkjenning.
Historie
Tyske tropper rykker inn i Tsjekkoslovakia
Tyskspråklige grupper ble invitert inn i tsjekkiske land i høymiddelalderen av tsjekkiske herskere av Bøhmen (Cžechy). På 1000-tallet kom de første byborgerne fra vesteuropeiske områder, som var invitert for å skape mer langdistansehandel mot vest og økt lokal økonomisk aktivitet. Etter hvert ble også tyske bønder invitert til å bosette seg i bøhmiske områder for å hjelpe med å modernisere landbruket. De første tyskerne kom på 1200-tallet, og slo seg ned i bøhmiske grensefjellområdene i nord og sør etter invitasjon fra den tsjekkiske kong Otakar 2. Přemysl.
Tyskspråklige utgjorde i de neste åtte hundre år en stor, og økonomisk og kulturelt viktig, minoritet i det som nå er Tsjekkia. Tyskspråklige var til en viss grad i en privilegert situasjon, siden tsjekkiske områder offisielt først var et kongedømme innenfor det tysk-romerske keiserriket, deretter innenfor det habsburgske keiserriket (Østerrike-Ungarn) fram til 1918. På den annen side var det en stor grad av geografisk, sosial og etnisk mobilitet mellom de som snakket tsjekkisk og de som snakket tysk gjennom disse periodene. Det var først med framveksten av nasjonalistisk ideologi på 1800-tallet at etniske skillelinjer begynte å bli viktigere enn klasseskiller og skillelinjen mellom by og land.
Mellomkrigstid og andre verdenskrig
Med oppløsningen av det østerriksk-ungarske keiserriket i 1918 kom sudettyskerne under den nye demokratiske staten Tsjekkoslovakia da tsjekkerne gjenopprettet sin stat sammen med slovakene. De rundt tre millioner tyskspråklige i landet, som tidligere hadde definert seg ut fra hvilken region de bodde i, begynte i økende grad å definere seg som en samlet etnisk gruppe, og begynte å kalle seg sudettyskere. På 1920-tallet ønsket et flertall av dem å finne måter å samarbeide med de tsjekkiske og slovakiske majoritetene.
Den store depresjonen fra 1929 og nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 skjerpet imidlertid frontene. Fra midten av 1930-tallet ønsket det store flertall av sudettyskerne å bli del av Tyskland, og stemte overveldende for det sudettyske parti under nazilederen Konrad Henlein. Etter München-overenskomsten i september 1938 ble grenseregionene med tyskspråklige majoriteter annektert av Tyskland som Reichsgau Sudetenland. De allierte erklærte München-avtalen og opprettelsen av Sudetlandet for ugyldig i 1942.
Etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945 ble de fleste sudettyskere med de alliertes godkjenning fordrevet fra Tsjekkoslovakia, og deres boliger og andre verdier ble konfiskert som krigserstatning etter bestemmelser i Beneš-dekretene, som var i tråd med internasjonale avtaler.
I en felles tsjekkisk-tysk erklæring fra 21. januar 1997 tok Tyskland på seg ansvaret for nazi-regimets forbrytelser og dens konsekvenser, som utvisningen av sudettyskerne. Tsjekkia beklaget lidelsene deportasjonen medførte.