sultanat – Store norske leksikon (original) (raw)
Et sultanat er en stat eller et område som er styrt av en sultan. Statsformen innebærer at det er et muslimsk rike og at det er et dynasti. Det er med andre ord en monarkisk tittel som spesifikt gjelder for muslimske dynastier.
Faktaboks
Uttale
sultanˈat
Ghaznavidene (977–1186) i dagens Iran og Afghanistan var det første uavhengige riket som brukte tittelen sultanat. Tidligere hadde store provinser innad i det samlede arabiske kalifatet fått tittelen sultanat. Kalifatet varte fra 632–936 og dekket et område som strakk seg fra Spania i vest til Afghanistan i øst.
Historisk har det eksistert en lang rekke sultanater over hele den muslimske verden, deriblant ghaznavidene, seldsjukkene og Zanzibar-sultanatet.
I moderne tid har det blitt langt vanligere også for muslimske monarkier å bruke tittelen konge. Det finnes likevel flere eksempler på moderne sultanater, deriblant Oman og Brunei.