svenn – Store norske leksikon (original) (raw)
En svenn er en håndverker som har avlagt svenneprøven, og på den måten har dokumentert sine praktiske og teoretiske ferdigheter i et yrkesfag. I prøven inngår håndverksmessig utførelse av en gjenstand; et svennestykke, som bedømmes. Som dokumentasjon av bestått prøve mottar håndverkeren et svennebrev.
Faktaboks
norrønt sveinn, 'ung mann, gutt'
tilsvarende dansk form svend
Også kjent som
svein, svend
Når man er anerkjent som svenn i et fag, kan man ta mesterutdanning innenfor det samme faget.
Begrepets opprinnelse
Opprinnelig var svenn et ord for en ugift ung mann; en gutt eller mann som vartet opp, serverte og gjorde våpentjeneste hos høvding eller adelsmann. I gammel tid ble svenn også brukt om en medhjelper hos en håndverksmester, tidligere dessuten om en medhjelper hos en kjøpmann, apoteker og annet, for eksempel butikksvenn.