sykloheksan – Store norske leksikon (original) (raw)

Sykloheksan er en kjemisk forbindelse som er en vannklar organisk væske med karakteristisk lukt. Den har stor anvendelse som løsemiddel, men også som råstoff i en rekke syntetiske prosesser. Den kjemiske formelen er C6H12, og kokepunktet er 81 °C.

Faktaboks

Også kjent som

heksahydrobenzen

Uttale

sykloheksˈan

Molekylet består av en seksleddet ring av karbonatomer, og hvert av disse er videre bundet til to hydrogenatomer. Karbonatomene ligger ikke i samme plan, slik som i benzenmolekylet, men er ordnet i rommet i en stabil såkalt stolform.

Sykolheksan er en viktig komponent i råolje og kan utvinnes fra denne, men den fremstilles hovedsakelig ved katalytisk hydrogenering av benzen. Den norske kjemikeren Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi i 1969 for sin forskning på sykloheksan og dets derivater.