tåkeklokke – Store norske leksikon (original) (raw)

Tåkeklokke var en klokke det ble ringt med når det var dårlig sikt i skipsledene – dette for å rettlede skip som seilte i trange farvann når det var tåke. Klokkene var oftest plassert i et tårn, normalt på steder det også var fyrlykter. Ringingen skjedde ved aktivering av et drivverk.

Flere steder langs kysten var det slike klokker, men ingen er lenger i bruk. Noen steder ble klokkene erstattet med andre former for tåkesignal. Tåkeklokkene ble i Norge etablert helt på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Den siste tåkeklokken på kysten ble nedlagt på 1980-tallet. Noen gjenværende tåkeklokker er i dag fredet.