tønnehvelv – Store norske leksikon (original) (raw)

Tønnehvelv er den enkleste form for hvelv. Det vanligste tverrsnittet er en rundbue, med hvelvform som en halvsylinder. Andre tverrsnitt som spissbuet, elliptisk tverrsnitt eller parabeltverrsnitt kan også forekomme. Tønnehvelvet er båret av to langsgående sidevegger.

Tidlige former for murte tønnehvelv forekommer i gammel gresk arkitektur. Murte og ikke minst støpte tønnehvelv finnes i romersk arkitektur. Tønnehvelvet ble tatt opp igjen i middelalderen som en form for murverkskonstruksjon.

Tønnehvelvet har vært brukt i flere utgaver:

• horisontal utgave, for eksempel i kirker i romansk stil
• skrå utgave, for eksempel i trappehus
• skjev utgave, over rom med skjev
• parallellogramformet grunnflate
• ringformet utgave

Selve hvelvet kan også kalles hvelvkappe. Over dører og vindusåpninger i sideveggene forekommer ofte små hvelv som skjærer seg inn i hovedhvelvet. Et slikt hvelv kalles en stikkappe. Tønnehvelv kan ha tversgående buer som forsterkningsbuer. En asymmetrisk variant av tønnehvelv er kvadranthvelv. Her er hvelvet slått i halv utgave, som en kvart sylinder, «fra 9 til 12 på urskiven». Tønnehvelvet er blant annet brukt i Ringsaker kirke i Hedmark.