tabla – Store norske leksikon (original) (raw)
Tabla er et nordindisk musikkinstrument som består av to trommer, tabla og baya. Instrumentet spilles med en avansert hånd- og fingerteknikk som gir et stort spekter av toner og lyder.
Faktaboks
Tabla er et sentralt instrument i den indiske klassiske musikken (hindustanimusikken_),_ der det brukes i samspill med sitar, sarod, sarangi eller sang. Instrumentet inngår også i den klassiske dansen kathak fra Uttar Pradesh, og finnes dessuten i flere former for populærmusikk og folkemusikk i Sørøst-Asia.
I sørindisk (karnatisk) musikk brukes ikke tabla, men mr(i)danga(m), en tofelltromme.
Jai Shankar har brakt tabla og indisk musikk ut til et stort norsk publikum. Fra en skolekonsert i Rogaland i 2010.
Sanskriti Shrestha spiller tabla med både norske folkemusikere og jazzmusikere. Fra konsert på Riksscenen i 2025.
Utøvere
Alla Rakah (1919–2000) var en framstående tablaspiller som opptrådte med Ravi Shankar og bidro til å gjøre tabla kjent internasjonalt. Hans sønn, Zakir Hussain (1951–2024), var en sjangeroverskridende utøver som brakte instrumentet inn i jazz, populærmusikk og filmmusikk.
I Norge har Jai Shankar siden 1990-tallet gjort tabla kjent for et stort publikum, ikke minst gjennom Rikskonsertenes skolekonserter. Sanskriti Shrestha er kjent for å bruke tabla sammen med utøvere av blant annet norsk folkemusikk og jazz.