takson – Store norske leksikon (original) (raw)
Takson, flertall taksoner, er i biologiske vitenskaper en betegnelse på konkrete systematiske grupper med organismer som er atskilt fra andre organismer. Begrepet kan brukes på alle nivåer i det hierarkiske sytemet slik at begrepet kan brukes om for eksempel arten Homo sapiens, klassen Mammalia (pattedyr) eller underarten setervier som altså er eksempler på tre taksa.
Faktaboks
av taks-
Også kjent som
På engelsk brukes taxon, flertall taxa.
Takson kan også brukes uten at man tar stilling til på hvilket sted i hierarkiet organismegruppa hører hjemme. Slik kan man for eksempel omtale urvalmue og dovrevalmue som to taksa av valmuer uten å ta stilling til om disse bør oppfattes som arter, underarter eller varieteter, eller man kan omtale gråmåke og sildemåke som to taksa uten å ta stilling til om de hører til samme eller to ulike arter.
Begrepene art, slekt, familie, orden og så videre kalles «kategorier». De viktigste kategoriene er, i nedadstigende rekkefølge:
- rike (regnum)
- rekke (phylum)
- klasse (classis)
- orden (ordo)
- familie (familia)
- slekt (genus)
- art (species)
- underart (subspecies)
I planteriket brukes ofte divisjon (avdeling) i stedet for rekke. Etter den stadig mer utbredte egne systematikken for blomsterplanter som kalles APG IV, deles nivåer over orden i grupper som kalles klader, og som speiler vår kunnskap om planterikets evolusjon.