talent – myntenhet – Store norske leksikon (original) (raw)
Talent var en masse- og myntenhet i antikken av varierende størrelse. Etter tradisjonen ble enheten innført av Solon i Athen cirka 600 fvt. og tidlig utbredt over hele Midtøsten. Solons talent var antagelig rundt 26 kg, ellers varierte massen med tid og sted. I Hellas var ett talent delt opp 60 mine, mens i Romerriket var ett talent lik 100 libra (33 kg).
Faktaboks
Uttale
talˈent
av gresk ‘vekt’
Talent ble også regnet som myntenhet med verdi svarende til massen i gull eller sølv. En talent rent gull eller elektrum (80 prosent gull) ville i vår tids penger være verdt flere millioner kroner og en talent sølv over ett hundre tusen kroner, noe som tilsier at myntenheten aldri ble utnyttet.
Enheten talent er også brukt i Det nye testamente i lignelsen om talentene i evangeliet etter Matteus (Matt. 25,14–30), der de initiativrike tjenerne, som hadde økt husherrens formue gjennom å forrente hans talenter, ble belønnet. Dette var opprinnelsen til at talent i moderne språkbruk har fått betydningen medfødt begavelse, anlegg eller evne.