teater – Store norske leksikon (original) (raw)
Teater. Romersk mosaikk med tragisk og komisk maske. Museo Capitolino, Roma.
Teater er en kunstnerisk uttrykksform hvor skuespillere framfører en forestilling for publikum. Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, mens beslektede former som hørespill, TV-drama og film er basert på opptak av framføringen.
Faktaboks
Uttale
teˈater
fra gresk theátron, av ‘å se, skue’
Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt enn tekst, for eksempel improvisasjonsteater.
Ordet teater har flere betydninger, og brukes for eksempel også om
- et rom, hus eller utendørsanlegg som er bygd eller lagt til rette for å huse framføringer av ulike typer scenekunst – se teater (arkitektur)
- en institusjon dannet med det formål å produsere eller presentere scenekunst av ulike slag, for eksempel Nationaltheatret eller Beaivváš Sámi Našunálateáhter.
Det vitenskapelige studiet av teater kalles teatervitenskap.
Kjennetegn
Teater kommuniserer primært gjennom handling. Fiksjon står historisk sett sentralt i formen, og elementer som sted, tid og kropp kan fremstå som noe annet enn det de materielt sett er. Innenfor rammene av forestillingen kan for eksempel skuespillerne framstå som rollene de spiller, og scenen kan framstå som stedene der skuespillets intrige foregår.
I figurteater, for eksempel dukketeater, framføres handlingen av figurer, som styres av en dukkefører eller figurspiller.
Historikk
Teater er en av de eldste kunstformene i Europa. Teater har blitt benyttet både i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til å fungere som kunst, underholdning og kulturell praksis. Det finnes mange ulike former for teater, både når det gjelder stilarter og sjangre, i ulike kulturer og subkulturer, både i verden i dag og historisk sett.
- Les mer om norsk teaterhistorie
- Les mer om europeisk teaterhistorie