technicolor – Store norske leksikon (original) (raw)
Technicolor, amerikansk fargefilmpatent, oppfunnet av Herbert T. Kalmus og Daniel F. Comstock under første verdenskrig.
Faktaboks
Uttale
tˈeknikʌlə
Den første helaftens film laget med technicolor-systemet var Metro-Goldwyn-Mayers Becky Sharp (1935) i regi av Rouben Mamoulian. Systemets anvendelse i Gone With the Wind (Tatt av vinden, 1939) og The Wizard of Oz (Trollmannen fra Oz, 1939) la grunnen for fargefilmens gjennombrudd på kino, og technicolor forbindes med de klare og sterke, om enn ikke særlig realistiske fargene, som lenge preget underholdningsfilmene fra Hollywood.
Technicolor var opprinnelig et tofargesystem som ble brukt sporadisk i kinofilm, men gjennombruddet kom 1932 med et nytt og forbedret system. Dette bygger på subtraktiv fargeblanding med tre fargeuttrekk, ett for hver av fargene blå, grønn og rød. Hvert uttrekk (separasjon) kopieres og tjener som matrise med de subtraktive primærfarger, gult som kontrollerer blått, magenta (blårødt) som kontrollerer grønt og cyan (blågrønt) som kontrollerer rødt. De tre matrisene trykkes på hverandre på blank film. Den tilsvarende fargekopieringsmetoden, hvor man bruker reflekterende underlag (papir) i stedet for transmitterende underlag (film), kalles Dye Transfer-metoden. Metodene gir duplikater av høy kvalitet.