tegn – Store norske leksikon (original) (raw)
Tegn er noe som viser til noe annet.
Tegn kan være så mangt. Det er en kategori som omfatter alt fra språklige fenomener som ord og bokstaver, via ulike slags avbildninger som malerier, diagrammer, og tegninger, til naturlige tegn som dyrespor i snøen og symptomer på ulike slags sykdommer.
Det generelle studiet av tegn kalles semiotikk. Blant semiotikkens grunnleggere er filosofen Charles Sanders Peirce. Han trakk et innflytelsesrikt skille mellom tre typer tegn:
- ikoner, som ligner det de er tegn på; for eksempel er realistiske tegninger ikoner i forhold til det de avbilder.
- indekser, som har et kausalforhold til det de er tegn på; for eksempel er dyrespor indekser i forhold til de dyrene som har passert.
- symboler, som har et konvensjonelt forhold til det de er tegn på; for eksempel er ord symboler for det de betyr.