termometer – Store norske leksikon (original) (raw)
Termometer. Øverst og i midten: To kvikksølvtermometre, tidligere benyttet febertermometer og maksimums- og minimumstermometer. Nederst et digitalt febertermometer.
Termometer er et instrument til måling av temperatur. Selve temperaturen kan man ikke avlese direkte på noe instrument. Man benytter derfor andre egenskaper som endrer seg med temperaturen, og bygger termometeret slik at det er endringene i en av disse størrelsene man måler.
Faktaboks
Uttale
termomˈeter
Typer
Elektrisk termometer til venstre og væsketermometer til høyre.
Væsketermometer
I væsketermometrene bruker man farget alkohol, toluen eller andre organiske stoffer, og måler væskens volumendringer ved lengden av væskesøylen i et trangt kapillarrør. Tidligere brukte man kvikksølv, men det fases ut.
Bimetalltermometeret består av to metaller med forskjellig utvidelseskoeffisient, loddet parallelt sammen til en fjær som krummer seg eller retter seg ut når temperaturen i metallene endrer seg.
Slyngetermometeret er et termometer som ved hjelp av en snor eller en sveiveanordning kan slynges raskt rundt. Den sterke ventilasjonen gjør at strålingspåvirkningen blir forholdsvis liten, og man kan få tilnærmet riktig lufttemperatur, selv i sterkt solskinn. Denne typen brukes mye til sjøs og på ekspedisjoner.
Elektriske termometre
Resistanstermometeret bygger på resistansens variasjon med temperaturen. Her er det den elektriske strømmen gjennom motstanden som måles. I et termoelement måler man spenningen som oppstår i loddstedet mellom to metaller. Spenningen varierer med temperaturen.
Historie
Galileo Galilei skal ha laget det første termometeret i 1592. Det var en liten beholder med et trangt glassrør i enden. Røret ble satt ned i vann, som så steg et stykke opp i røret. Når lufttemperaturen inne i beholderen varierte, varierte også luftvolumet, og dette kunne avleses ved høyden av vannsøylen inne i røret.