tettbebyggelse – Store norske leksikon (original) (raw)
Tettbebyggelse er et strøk eller kvartaler bebygget slik at bygningene mot gate/vei danner en sammenhengende rekke.
Tettbebyggelse er også en tettliggende husgruppe. I dagligtale er tettbebyggelse ofte brukt om grupper av hus på landet, i motsetning til spredt gårdsbebyggelse.
Et tettsted skal per definisjon være preget av tettbebyggelse, men i Norge er dette ikke alltid tilfelle, noe som har ført til det noe spøkefulle, men også betegnende begrepet spredtsted.