titanitt – Store norske leksikon (original) (raw)

Titanitt er et svært utbredt mineral som finnes aksessorisk (i små mengder) i de fleste magmatiske og metamorfe bergarter. Mineralet er et kalsium-titansilikat med sterk glans og som oftest gul eller brun farge.

Faktaboks

Uttale

titanˈitt

Titanitt forekommer sammen med apatitt på Kola og brytes der som titanmalm. Klare titanitter anvendes i mindre utstrekning som smykkesten (gul, brun eller grønn). På granittpegmatitter opptrer ofte varieteten yttrotitanitt eller keilhauitt, som inneholder lantanoider.