torg – Store norske leksikon (original) (raw)
Youngstorget i Oslo.
Et torg er en åpen plass i en by, og et offentlig sted der folk kan samles, for eksempel til feiringer, markeringer og demonstrasjoner. Det er også vanlig med markeder på torg, dette kan kalles torghandel.
Faktaboks
av norrønt torg, av uviss opprinnelse, muligens fra gammelrussisk; jevnfør tilsvarende dansk form torv, av gammeldansk torgh, tørgh
Ordet torg brukes i dag også om handel andre steder enn på det tradisjonelle utendørstorget, for eksempel torget på Finn.no, der privatpersoner kan kjøpe og selge brukte ting.
Plassering
Torg ligger på sentrale steder i byene. Ofte ligger rådhuset eller kirka i byen ved torget. Mange torg er vakre, med historiske bygninger, fontener, statuer, kunst og blomsterbed.
Historikk
Torgenes historie går tilbake til byene i antikken. Helt siden den gang har torget vært et viktig offentlig byrom, hvor folk kunne møtes for å handle, prate, spise, og si sin mening.
Torghandel
Torghandel har eksistert like lenge som byene. Tradisjonelt var torget stedet hvor bøndene kunne selge matvarer til byfolk. Blomster, kniver, kurver og andre husflidsprodukter ble også solgt på torgene.
Før torghandlerne hadde tilgang på kjøleteknologi og vakuumpakkede varer, valgte mange byer å begrense torghandel for å unngå vond lukt og forebygge spredning av smitte. På 2000-tallet ble torghandel igjen sett på som en viktig del av et levende byliv. Grønnsaker, bakevarer, suvenirer, klær og brukte ting blir i dag i noen grad solgt fra torgboder.
