transcendent – Store norske leksikon (original) (raw)
Et fenomen sies i filosofien å være transcendent hvis det er en forutsetning for, bakenfor, utenfor, eller hinsides all menneskelig erfaring.
Faktaboks
Uttale
transcendˈent
av latin transcendere, ‘overskride’
Et argument sies i filosofien å være et transcendentalt argument hvis argumentet leder frem til hva som nødvendigvis må være tilfelle for at noe annet er tilfelle, altså hva som nødvendigvis ligger til grunn for noe annet.
Noen argumenter for Guds eksistens sies for eksempel å være transcendentale argumenter fordi de leder frem til at Gud nødvendigvis må finnes for at verden skal kunne finnes. Gud sies derfor ofte å være noe transcendent.
Uttrykket «transcendert» brukes også ofte på en litt løsere måte om bare det å overskride grenser. Hvis noe for eksempel forandrer seg i den grad at det overskrider en sentral kategori, så kan det sies å ha transcendert en kategori. Hvis man for eksempel skifter kjønn, kan man sies å ha transcendert sin opprinnelige kjønnskategori.