transformasjonsledelse – Store norske leksikon (original) (raw)

Transformasjonsledelse er en tilnærming til ledelse som handler om å inspirere andre til engasjement for organisasjonens mål og visjoner.

Transformasjonsledelse er formulert gjennom de fire uttrykkene nedenfor, som i korte trekk innebærer at lederen skal være en god rollemodell som motiverer og inspirerer sine medarbeidere, er god til å se og ivareta den enkelte medarbeideren og som stimulerer medarbeidernes utvikling, problemløsning og kreativitet:

Opprinnelse

Ideen om innflytelse gjennom verdibasert mobilisering til endring knyttes i første omgang til James MacGregor Burns (1918–2014). Den helhetlige teorien om transformasjonsledelse blir likevel hovedsakelig knyttet til Bernard Morris Bass (1925–2007), som utviklet Burns’ teorigrunnlag videre til modellen over. Bass utarbeidet i samarbeid med Bruce Avolio (1953–) et instrument for å måle lederstilene transformasjonsledelse, transaksjonsledelse og laissez-faire-ledelse (passiv ledelse) – Multifactor Leadership Questionnaire (MLQ). Dette har vært brukt for å kartlegge lederatferd både i forskning og i anvendt sammenheng som verktøy for lederevaluering, både internasjonalt og i Norge.

Fullspektrumsteorien

I det som kalles fullspektrumsteorien inkluderes transformasjonsledelse i et spektrum av ledelse. Det går fra passiv ledelse via transaksjonsledelse, som er et mellomnivå med mer ledelse, men i en enklere form basert på at arbeidsforholdet er et bytteforhold med avtalte spilleregler, og over til transformasjonsledelse som det mest avanserte nivået av ledelse. Idealisert innflytelse, det første av de fire nøkkelbegrepene i teorien om transformasjonsledelse, er i stor grad sammenfallende med beskrivelser av karismatisk ledelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer