translitterasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Translitterasjon er omskrivning av en tekst ved å gjengi bokstav for bokstav med tegn fra et annet alfabet eller skriftsystem, ofte slik at originalteksten kan rekonstrueres i detalj. Hovedforskjellen mellom translitterasjon og transkripsjon er at translitterasjon er mer opptatt av å gjengi skriftbildet i originalspråket, gjerne tegn for tegn, mens transkripsjon skal heller gjengi lydbildet.
Faktaboks
Uttale
translitterasjˈon
av trans-, ‘over, gjennom’; og en avledning av latin littera, ‘bokstav’
Translitterasjon brukes først og fremst i vitenskapelige sammenhenger. I translitterasjon fra russisk heter for eksempel komponisten Tsjajkovskij (eventuelt Čajkovskij), kosmonauten Leonov, og romskipet hans Voskhod. I mer fonetisk transkripsjon blir navnene henholdsvis Tsjijkåfskij, _Liånaf og Vaskhåt (russisk: _Чайковский, Леонов og Восход).
I eksemplene lenger oppe skiller ikke transkripsjonen mellom russisk а, и (i første og siste stavelse i navnet på komponisten) og е (i første stavelse i navnet på kosmonauten), og alle tre vokalene blir gjengitt med i i samsvar med uttalen. Translitterasjonen beholder derimot skillet mellom de tre vokaltegnene i skriftbildet og gjengir dem henholdsvis med a, i og e. På den andre siden skiller ikke translitterasjonen mellom de to russiske _о_-ene i navnet på romskipet og gjengir begge to med o, mens transkripsjonen viser at den første skal uttales som a og den andre som å. Transkripsjonen tar også omsyn til uttalen av russisk в (В) som v i navnet på romskipet og som f i navnet på komponisten, noe som translitterasjonen ikke gjør.
Til vanlig omskriving fra et skriftsystem til et annet brukes som regel en løsning som gir et tilnærmet riktig bilde av uttalen i det fremmede språket, men uten å streve etter å være helt konsekvent lydrett. Det blir dermed ofte et kompromiss mellom «egentlig» transkripsjon og translitterasjon.