transponder – Store norske leksikon (original) (raw)
Transponder er et svaranlegg som består av en mottaker og en sender. Når mottageren får inn et anropssignal, for eksempel fra en radar eller på annen måte, svares det med et kodet signal som kan tjene til å identifisere transponderen eller til å gi andre opplysninger, for eksempel miljødata.
Faktaboks
av engelsk transmitter, ‘sender’ og respond, ‘svare’
Transpondere blir benyttet i fly, blant annet til å skille egne fra andre fly (se IFF), i romfartøyer, petroleumsplattformer med mer. Se transponder (luftfart).
Satelitter
Transpondere brukes i satellitter hvor signalet fra en sendestasjon på bakken forsterkes, forskyves i frekvens og sendes til det området på Jorden som transponderen skal dekke. For eksempel har Thor IIR-satellitten (se Thor) 24 transpondere, hvorav 15 med en båndbredde på 27 MHz for kommunikasjon og 9 transpondere på 33 MHz for kringkasting.