treg draeffekt – Store norske leksikon (original) (raw)
Treg draeffekt er en effekt i relativitetsteorien der et roterende eller akselerert legeme drar rommet med seg slik at rommet får rotasjon eller akselerasjon i samme retning som et roterende eller akselererte legemet. Dette er en relativistisk gravitasjonseffekt som ikke eksisterer i Isaac Newtons gravitasjonsteori.
Beskrivelse
Relativitetsteorien inneholder en modell av rommet som gjør det meningsfylt å si at rommet har en bevegelse; at det ekspanderer eller roterer. Man kan snakke om en «romelv». Romelvens bevegelse defineres av frie partikler som følger Hubbles ekspansjonslov langt fra materielle legemer der det ikke er noen lokale gravitasjonsfelter.
For vanlige legemer er det den trege draeffekten svak. For eksempel roterer rommet nær jorda på grunn av jordrotasjonen. Jorda bruker et døgn på å rotere én gang, mens rommet ved jordas overflate bruker omtrent 30 millioner år på én runde.
Perfekt treg draeffekt
Men hvis hele universet roterer, kan den trege draeffekten være sterk. Dersom den er så sterk at den kosmiske romelven roterer sammen med universet langt fra legemer, har vi såkalt _perfekt treg draeffek_t. I relativitetsteorien opptrer det som i Newtons teori kalles treghetseffekter i et roterende referansesystem, slik som sentrifugalkraft og corioliskraft, når vi er i et rom der romelven observeres å roterere. Dette oppfattes da som en gravitasjonseffekt, den trege draeffekten, som skyldes den roterende kosmiske massen.
Treghetskompass
I Newtons teori snakker vi om «treghetskompass"´». Det er en gjenstand som definerer ikke-rotasjon, for eksempel aksen til et gyroskop eller svingeplanet til en pendel. Ifølge relativitetsteorien vil et treghetskompass følge romelvens bevegelse. Det skyldes at romelven utgjøres av lokale treghetssystemer, og de beveger seg fritt uten rotasjon.