triaziner – plantevern – Store norske leksikon (original) (raw)
Triaziner er en stor gruppe ugressmidler.
Faktaboks
Uttale
triazˈiner
Virkningsmekanisme
Alle triaziner er systemiske, men transporten foregår bare oppover i plantene. Noen triaziner blir brukt utelukkende som jordherbicid, men de fleste er blad- og jordherbicid.
Triazinene er sterke hemmere av fotosyntese som blokkerer spaltingen av vann og den ikke-sykliske elektrontransporten. Virkningen på plantene viser seg først som gule nerver eller bladkanter, avhengig av hvor lett middelet transporteres i plantene.
Bruk
Triazinene har vært brukt i svært mange kulturer: kål, gulrot, potet, korn og plantefelt i skogen. De har også vært mye brukt til totalbekjempelse av ugress på tun, grusganger og industritomter. I utlandet har triazinene hatt særlig stor anvendelse i mais, som har naturlig resistens mot triaziner.
Mange triaziner brytes sent ned i naturen. Noen har dessuten lett for å følge vannet nedover i jordprofilet. Derfor har flere triaziner blitt trukket tilbake, dels av tilvirker og dels av godkjenningsmyndighetene.
Kjemiske egenskaper
De er heterosykliske forbindelser med tre nitrogenatomer i en 6-tallsring. De fleste triaziner som er eller har vært i bruk i Norge, er symmetriske med nitrogenatomene i posisjon 1, 3 og 5, men asymmetriske triaziner finnes også.