triglyff – Store norske leksikon (original) (raw)

Triglyff er en del av frisen i det doriske tempel, en rektangulær steinplate stilt på høykant og delt i tre ved loddrette innsnitt. Triglyffene alternerer langs frisen med bredere, firkantede dekkplater (metoper), som gjerne er utsmykket med relieffmotiver.

Faktaboks

Etymologi

av gresk tri­glýphos = tre gan­ger spaltet

Opprinnelig var triglyffene endestykker på taksperrer av tre, hvilket antas å være det formmessige forbilde. Vitruvius forteller at tømmermennene saget av taksperrene i flukt med veggen og dekket de rå sagflatene med bord (tabellae) i form av triglyffer. I de senere steintempler ble triglyffenes funksjon rent dekorativ.