triumvirat – Store norske leksikon (original) (raw)
Triumvirat er et tremannskollegium. I det gamle Roma var triumvirat navnet på ulike formelle kollegier av tre menn, triumviri (eller tresviri). Disse var enten faste embetsmenn av lavere rang eller administrative råd, som var nedsatt for å utføre en konkret oppgave. I senrepublikken ble to sammenslutninger med politiske mål kjent som det første og andre triumviratet.
Faktaboks
Uttale
triumvirˈat
av latin tri, ‘tre’ og vir, ‘mann’
Det første triumviratet ble dannet i 60 fvt. av Caesar, Pompeius og Crassus, og var en rent privat sammenslutning hvor disse i kraft av sin oppslutning kunne neglisjere senatet og samarbeide om fordeling av embeter og kommandoer seg imellom. Triumviratet endte ved Crassus' død i 53 selv om Pompeius og Caesar fortsatte å støtte hverandre fram til 50 fvt.
Det andre triumviratet ble dannet i 43 fvt. av Antonius, Octavian og Lepidus. Det ble organisert som en statsrettslig ordning (lex Titia), hvor konstitusjonen ble satt til side og triumvirene gitt fullmakter til å fordele makten seg imellom. Dette som et mottiltak mot senatet og Caesar-morderne under ledelse av Brutus og Cassius. I utgangspunktet skulle fullmaktene vare fram til 1. januar 37, men triumviratet ble fornyet og først formelt avsluttet i 28 fvt.