triviallitteratur – Store norske leksikon (original) (raw)
Triviallitteratur er underholdningslitteratur som er folkelig, lite pretensiøs og beregnet på et stort publikum. Til triviallitteraturen hører for eksempel ukeblader, tegneserier, kriminal- og krigsromaner, cowboybøker, spionromaner, legeromaner og andre masseproduserte underholdningstekster.
Faktaboks
Uttale
triviˈallitteratur
Triviallitteraturen kan også defineres som den skjønnlitteraturen som er blitt vist liten eller ingen oppmerksomhet av den tradisjonelle litteraturforskning, som har vært opptatt av en mer høyverdig, lødig litteratur. Nå er dette i ferd med å endres, og triviallitteraturen er blitt en del av undervisning og forskning på universiteter og høyskoler, selv om den ennå har vanskeligheter med å bli akseptert. Begrepet brukes noe vidt, og synes å erstatte «gamle» betegnelser som folkebøker, kiosklitteratur, kjøkkenromaner, smusslitteratur og annet.
Ut fra det faktum at denne litteraturen har svært mange lesere, har begrepet «kvantitetslitteratur» blitt innført. I forhold til «kvalitetslitteraturen» beskrives triviallitteraturen oftest som en urealistisk, sjablongaktig, formelstyrt litteratur, som støtter eller skaper falsk bevissthet og forventning hos leserne. Den lever opp til de fleste mytene i et gitt samfunn, og virker oftest systembekreftende. Historisk sett faller sjangeren muligens i to hovedtyper: «dameromanen» – en borgerlig, dydig og øm kjærlighetshistorie med sterke islett av sentimentalitet, og gyseren (the gothic novel) med nattemørke, graver, borger, edle riddere og fæle skurker.