tympanon – Store norske leksikon (original) (raw)

Tympanon var opprinnelig det plane trekantede feltet i en klassisk tempelgavl, med alle tre sider omgitt med kraftige profiler. Tympanon var ofte utstyrt med skulptural utsmykning.

Faktaboks

Etymologi

gresk: týmpanon = tromme, tamburin; latin: tympanum = gavlfelt

Også kjent som

fastigium, fronton, frontispis, pediment, aítoma, gavlsneie

I antikken ble tymptanon bare brukt på templer, i romerriket unntaksvis også over inngangen på privatboliger for personer med en viktig statsfunksjon, etter spesialtillatelse.

Senere er begrepet også brukt om lignende felter over dører og vinduer, og felter med horisontal nedre begrensning – kransgesims – oventil begrenset av en bue, også kalt buefelt eller buegavl.