type – biologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Et eksemplar av billen Cyriopalus wallacei som ble beskrevet av Francis Polkinghorne Pascoe i 1866. Hans første artsbeskrivelse tok utgangspunkt i nettopp dette individet, som dermed er holotype for arten.
Holotypen skal lagres og kan forvitre over tid. Dermed kan den etter hvert se ganske ulik ut fra levende eksemplarer av arten den representerer. Faksimile fra artsbeskrivelse av sølvsøm, i tidsskriftet Vertebrate Zoology.
Med type menes i biologi et fysisk eksemplar som er utgangspunkt for beskrivelsen av en art eller underart. Typematerialet er oftest et helt eksemplar av arten, men i noen tilfeller kan det være deler av en organisme eller en illustrasjon. Typen brukes som referanse i forskning innen biologisk systematikk. Typer konserveres og oppbevares under gunstige forhold i naturhistoriske museer.
Faktaboks
av gresk typos, egentlig ‘merke etter slag, preg på mynt’
I biologisk systematikk sorteres arter i slekter, som igjen sorteres i familier. Slekter og familier har også typemateriale. Typen til en slekt er en art, ofte den som ble beskrevet først. Familier har også en type, dette er som regel den slekten som ble beskrevet først, og er størst og mest kjent.
Typen skal følge arten som den har blitt brukt til å beskrive, også dersom navnet endres eller arten flyttes til et annet sted i den biologiske systematikken. Det finnes en rekke ulike former for typer i biologi, og bruken er noe ulik i zoologi og botanikk.
Sentrale varianter av type
Holotypen for plantearten Gluta tourtour i sumakfamilien. Dette eksemplaret ble samlet inn på Madagaskar og siden brukt av botanikeren Nestor Léon Marchand da han først beskrev arten i 1869.
- Holotype er den viktigste og mest vanlige formen for type. Dette er et individ som er valgt som utgangspunkt for den første artsbeskrivelsen, og dette individet tas vare på.
- Paratype er individer som var med i den opprinnelige innsamlingen, men som ikke ble valgt som holotype eller syntype.
- Allotype er et individ av motsatt kjønn som holotypen. Holotypen består av et enkelt individ, og dermed vil bare et av kjønnene være representert. Dette er vanlig i zoologi. Mange planter har tokjønnede individer, slik at holotypen har begge kjønn. Allotypen velges blant paratypene.
- Syntype er likestilte individer som alle er utgangspunkt for beskrivelsen av en art. Dette gjøres ikke lenger, men det finnes fremdeles syntyper for arter som er beskrevet tidligere.
- Lektotype velges blant syntypene, slik at et individ skal representere arten i likhet med holotypen. Carl von Linné ble utropt som lektotype for mennesket (Homo sapiens) i en publikasjon i tidsskriftet Systematic Zoology i 1959, for å hedre innsatsen hans for biologisk systematikk.
- Neotype er en ny type som velges fordi det opprinnelige materialet har gått tapt eller av annen årsak ikke inneholder typemateriale.
Enda flere former for typemateriale finnes, for eksempel isotype, epitype og paralektotype.