tyrkere – Store norske leksikon (original) (raw)
Tyrkere er en rekke folkegrupper som historisk og språklig er forbundet med et nomadisk folk som på 500-tallet hersket over området fra Mongolia til Svartehavet. I snevrere forstand er tyrkere en betegnelse på ett av disse folkene, osmanene, eller på innbyggerne i republikken Tyrkia.
De fleste tyrkiske folk bekjenner seg nå til islam, unntak er jakutene (tidligere sjamanister) og tsjuvasjene, som tilhører den ortodokse kirke.