uselvstendig verb – Store norske leksikon (original) (raw)

Uselvstendig verb er et verb som ikke kan ta et objekt, men i stedet tar et subjektspredikativ (se predikativ).

På norsk er de vanligste uselvstendige verbene være, bli, hete, synes, kalles.

Noen eksempler:

• Hunden heter Passopp.
• Hun blir ingeniør.
• Gutten kalles Sigurd.