usurpator – Store norske leksikon (original) (raw)
Usurpator er en som utfordrer herskerposisjonen og som er ansett som illegitim eller uekte tronarving (iallfall frem til en vedkommende lykkes med å overta makten).
Betegnelsen kommer av latin usurpare, 'å påberope seg', 'gjøre krav på'. Uttrykket forbindes særlig med soldatkeisertiden i perioden 235-284 evt. i romersk historie.