uthus – Store norske leksikon (original) (raw)
Uthus brukes om bygninger på en gård som gir plass til husdyr, avling, brensel, redskaper eller verksteder. Dette i motsetning til innhus, som har en tettere tilknytning til folkene på gården som bosted eller som hus for personlige eiendeler eller matvarer.
Faktaboks
av norrønt úthús
Også kjent som
driftsbygning
Typiske uthus er fjøs for ulike typer husdyr som storfe, småfe, griser og stall for hestene. Korn- og høyavlingene ble plassert på låven, som på 1900-tallet gjerne var koblet sammen med fjøset. Bygninger med ildsted ble også regnet med til uthusene; på grunn av brannfaren var de gjerne plassert i utkanten av bebyggelsen.