utpressing – Store norske leksikon (original) (raw)
Utpressing er å true noen til å betale penger ved å spre ufordelaktige opplysninger eller påstander.
Etter straffelovens § 330 defineres utpressing ved at noen med vinnings forsett ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham/henne selv eller noen han/hun handler på vegne av. En slik handling vil ofte bestå i å utbetale penger.
Mens det ved ran er et vilkår at det er øvd eller truet med vold, forutsetter utpressing at offeret har vært gjenstand for et psykisk press.
Å anmelde noen for en straffbar handling eller å fremsette en skadelig opplysning er ikke rettsstridig, forutsatt at handlingen virkelig er begått eller beskyldningen er sann. Men etter loven er det like fullt utpressing å bruke trussel om slike midler til å skaffe seg uberettiget vinning.
Straffen for utpressing er fengsel inntil tre år, enten alene eller sammen med bøtestraff.
Ved grov utpressing kan fengsel inntil seks år anvendes etter straffelovens § 331.