utstikking – Store norske leksikon (original) (raw)
Utstikking, av en bygning er en oppmåling på stedet og oppsetting av plugger (stikker, derav uttrykket utstikking) ved hjørnene på den fremtidige bygningen. Ofte angis pluggenes kotehøyde. Utstikking utføres som regel av kommunens oppmålingsvesen.
I det gamle Egypt foretok Farao utstikking av nye templer ved gudinnen Seshats hjelp.