utvalgsundersøkelse – Store norske leksikon (original) (raw)
Utvalgsundersøkelse er en statistisk undersøkelse der man undersøker et utvalg av enheter i den populasjonen statistikken skal si noe om (se sampling). Slike undersøkelser er særlig brukt for å finne informasjon om store populasjoner ved å undersøke en liten andel av populasjonen, for eksempel ved politiske meningsmålinger.
Utvalgsundersøkelser kan ofte gi resultater som for praktiske formål er like gode som en fulltelling. En vanlig form for utvalg er å la alle enhetene i populasjonen ha samme sannsynlighet for å komme med i utvalget. Det kan oppnås ved forskjellige utvalgsplaner, blant annet ved enkelt tilfeldig utvalg.
Usikkerhet og avvik
Siden bare en del av populasjonen observeres, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til populasjonsanslagene basert på utvalget, og ved hjelp av statistiske metoder kan denne usikkerheten beregnes.
Andre typer feil enn slike utvalgsfeil kan også forekomme. En feilkilde kan være registerfeil, der registeret som utvalget trekkes fra ikke er en korrekt beskrivelse av populasjonen – for eksempel et bedriftsregister som ikke inneholder alle bedriftene. En annen type feil er svarfeil, som kan forekomme i intervju-undersøkelser på grunn av dårlig hukommelse, misforståelser eller manglende kunnskaper.
En viktig feilkilde er frafall, der det mangler opplysninger fra enkelte enheter i utvalget. Frafall forekommer i praktisk talt alle utvalgsundersøkelser og kan medføre at utvalget blir skjevt i forhold til den populasjonen det er ment å representere. For å rette opp denne skjevheten kan man prøve å anslå hvilke verdier frafallsenhetene har. Dette kalles imputering og er en mye brukt teknikk i Statistisk sentralbyrås undersøkelser.
Historikk
Anders N. Kiær var en pioner i bruken av utvalgsundersøkelser i 1890-årene. Grunnlaget til den klassiske utvalgsteorien som er mest i bruk i dag ble lagt av Jerzy Neyman i 1930-årene.