vange – Store norske leksikon (original) (raw)
Seng. Typisk norsk bondeseng fra Jølster. – Bilder, se også himmelseng og skapseng. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Av Norsk Folklemuseum/KF-arkiv ※.
Lisens:Begrenset gjenbruk
Vange er et sidestykke, særlig ett av to parallelle sidestykker. Eksempel: På en seng er sengevangene de to langsgående sidestykkene som bærer bunnen i sengen, og de bærende delene i en trapp kalles trappevanger.
Faktaboks
av tysk
Ordet vange blir også brukt om veggdelene i en hulmur eller om sideveggene i en peis.