vannforekomst – Store norske leksikon (original) (raw)
En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann, som eksempelvis innsjø, elvestrekning, bekkefelt, akvifer, del av fjord eller kyststrekning. Dette er et sentralt begrep og den minste forvaltningsenheten innen vannforvaltning i Europa, som følger av EUs vanndirektiv. Dette gjennomføres i norsk rett gjennom vannforskriften (se vassdragsrett).
Faktaboks
Også kjent som
vassdragsavsnitt, delstrekning på kysten eller grunnvannsakvifer, på engelsk water body
Norge og øvrige land som gjennomfører direktivet, er forpliktet til å rapportere data om alle sine vannforekomster til EU-systemet ved jevne mellomrom. EU-kommisjonen evaluerer så om miljømålene eller bruk av unntak i tilstrekkelig grad gjennomføres i hele Europa, og om dette skjer på en sammenlignbar måte.
Hittil er Norge delt inn i nesten 30 000 overflatevannforekomster, hvorav cirka 11 prosent er utpekt som sterkt modifiserte (til samfunnsnyttige formål, som vannkraftproduksjon eller drikkevannforsyning).