vasall – Store norske leksikon (original) (raw)
En vasall er en person som har sverget troskap til en monark eller adelig person i bytte mot privilegier, for eksempel landområder. Begrepet vasall kan også brukes om stater, se vasallstater.
Faktaboks
Uttale
vasˈall
fra fransk, av latin, opprinnelig et keltisk ord
Vasaller var «mellomlederne» i middelalderens føydalsystem. Gjennom en seremoni, ofte kalt hommagium, signaliserte vasallene at de nå støttet den som ga dem privilegiene. Privilegiene bestod ofte av land, kalt len på norsk, som de kunne styre fritt så lenge de oppfylte sine vasallplikter ovenfor lensherren. Vasallene var under en konges eller annen lensherres beskyttelse, men var samtidig forventet å stille opp med en militær styrke hvis lensherren ba om det.