velin – Store norske leksikon (original) (raw)
Velin er en skinnkvalitet, den fineste kvaliteten som benyttes i pergament. Til fremstilling av velin brukes bare utsøkte råvarer fra kalv, lam eller geitekilling.
Faktaboks
Uttale
velˈin
fra gammelfransk veel 'kalv', av latin vitellus, vitulus
Velin behandles med ikke-garvende stoffer, mest kritt, i forbindelse med sterk mekanisk bearbeiding. Skinnene spennes deretter opp på rammer. Etter tørking slipes og finpusses de og får da en fast og delvis gjennomsiktig og hvitaktig struktur.
Behandlingen varieres i henhold til bruksområdet, som er til trommeskinn, bokpermer, skrivepergament og ulike luksusartikler.