vinyl – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Vinyl er en kortform av polyvinylklorid (PVC), som er et polymermateriale som brukes i framstillingen av grammofonplater. Vinyl erstattet skjellakk som materiale for grammofonplater fra og med LP-platens og singelplatens inntreden i overgangen mellom 1940- og 1950-tallet.

I dagligtale brukes betegnelsen om LP-plater for å skille dem fra CD og andre lydmedier.