visekonge – Store norske leksikon (original) (raw)
Visekonge, tittel på en som på kongens vegne utøver kongelig myndighet. Opp gjennom historien har tittelen blant annet vært brukt om kronens øverste representant i britiske besittelser som India og Irland, om tilsvarende stillinger i spanske besittelser i Italia og Sør-Amerika, og for portugisiske besittelser i India og Brasil.
Faktaboks
Også kjent som
engelsk viceroy
Norge
Ifølge paragrafene 12–14 i Grunnloven av 4. november 1814 kunne kongen innsette en visekonge i Norge, som på hans vegne skulle stå i spissen for landets styre. Det var tronfølgeren (kronprinsen) eller dennes eldste sønn som kunne inneha denne stillingen, som ble besatt seks ganger mellom 1814 og 1884. Ordningen ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1891.
Svenske visekonger i Norge 1814–1884
| Visekonge | Fra | Til |
|---|---|---|
| Kronprins Karl Johan | 9. nov. 1814 | 17. nov. 1814 |
| Kronprins Karl Johan | 10. juni 1816 | 16. juli 1816 |
| Kronprins Oscar | 11. april 1824 | 1. nov. 1824 |
| Kronprins Oscar | 17. juni 1833 | 3. des. 1833 |
| Kronprins Karl | 17. juni 1856 | 22. juni 1857 |
| Kronprins Gustaf | 19. mars 1884 | 26. mars 1884 |
Andre land
De britisk-innsatte guvernørene i India og Irland ble kalt visekonge, selv om dette ikke alltid var den offisielle tittelen.
India
Det britiske handelsselskapet East India Company hadde i perioden 1773–1833 rett til på kronens vegne å lede administrasjonen av de britiske kolonier og vasallstater i India gjennom en generalguvernør (Governor-General of the Presidency of Fort William/Bengal). Den første innehaver av stillingen var Warren Hastings (1773–1785); en senere innehaver (1798–1805) var statsmannen Richard Wellesley, eldre bror av hertugen av Wellington.
I 1833 ble tittelen endret til Governor-General of India (fra 1858 Governor-General and Viceroy of India), og etter det såkalte sepoyopprøret i 1857 var det regjeringen som utnevnte innehavere til stillingen. Den siste generalguvernør under denne ordningen var Lord Mountbatten of Burma (1947–1948).
Irland
Den engelske og senere britiske kronens øverste representant i Irland bar i perioden 1690–1922 tittelen Lord Lieutenant of Ireland, men ble i dagligtalen ofte omtalt som visekonge.