volutt – Store norske leksikon (original) (raw)
Volutt er et dekorativt arkitekturelement, formet som en opprullet spiral, som i det joniske kapitél eller voluttkapitél. Det er også brukt på antikke romerske sarkofager og i forbindelse med konsoller (såkalte modiljonger).
Faktaboks
av latin: volutus = rullet
Middelalderen brukte ikke volutten, men under renessansen ble den brukt på nytt i en friere form, og ble et yndlingsmotiv under barokken, da i en mer S-lignende form som formidlende ledd mellom horisontale og vertikale arkitektoniske elementer.
Et tidlig eksempel fra renessansen er voluttene på Filippo Brunelleschis kuppellanterne (1445-61) på domkirken i Firenze; deretter Leone Battista Albertis sydfasade på Santa Maria Novella i samme by, hvor Alberti formidlet overgangen mellom første og andre «etasje» i kirkens basilikatverrsnitt med volutter på hver side.