wifi – Store norske leksikon (original) (raw)
Wifi er trådløse lokale datanettverk innenfor et avgrenset område. Rekkevidden er som regel på 10-100 meter. Datamaskiner, smarttelefoner og andre trådløse enheter kan koble seg til wifi-nettverk for å få tilgang til internett.
Faktaboks
forkortelse for engelsk wireless fidelity ‘trådløs trofasthet’; opprinnelig navnet på en bransjeallianse, Wi-Fi Alliance
Også kjent som
WLAN, Wi-Fi
I dag benyttes wifi i hovedsak til å muliggjøre trådløs tilgang til Internett i bedrifter, private hjem og offentlige rom.
Historikk
Ordet wifi viser opprinnelig til bransjealliansen Wi-Fi Alliance, som sertifiserer at utstyr for trådløst Ethernet er kompatibelt med kravene i standardserien IEEE 802.11 definert av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). Wi-Fi Alliance har også gitt ut midlertidige standarder i perioden før IEEE har endelig godkjent sine standarder. Disse midlertidige standardene er basert på arbeidet i IEEE.
Wifi-teknologien blitt videreutviklet gjennom forskjellige standarder. Wifi 6 (IEEE 802.11ax) fra 2019 muliggjør en teoretisk båndbredde på over 600 Mbit/s.
Wifi-teknologi har blitt brukt til trådløs internettilgang i bystrøk. Dette var spesielt aktuelt før 3G ble utbredt. Et eksempel er prosjektet Trådløse Trondheim, som sikret trådløs tilgang til internett ved bruk av wifi i sentrale deler av Trondheim by. Andre byer med tilsvarende initiativ er Seoul og London.
Teknisk beskrivelse
Standardene er basert på prinsippene for Ethernet og spesifiserer flere alternative radioteknologier:
- 802.11 er basisstandarden. Den benytter radiofrekvenser i det lisensfrie 2,4 GHz-båndet. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 2 Mbit/s.
- 802.11a benytter radiofrekvenser i 5 GHz-båndet. Dette frekvensbåndet er begrenset til innendørs bruk. Maksimal teoretisk overføringshastighet er 54 Mbit/s. På grunn av regulatoriske begrensninger fins det egen variant for Japan, 802.11j.
- 802.11b benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal overføringshastighet er 11 Mbit/s. Dette var den dominerende versjonen tidlig på 2000-tallet.
- 802.11g benytter radiofrekvenser i 2,4 GHz-båndet. Maksimal overføringshastighet er 54 Mbit/s. 802.11b og 802.11g kan benyttes samtidig i et WLAN, men dersom det er 802.11b-utstyr på nettet blir overføringshastigheten for 802.11g-utstyr redusert.
- 802.11n benytter radiofrekvenser både i 2,4 GHz-båndet og i 5 GHz-båndet. Maksimal overføringshastighet er oppgitt av IEEE til over 100 Mbit/s, men den kan være så høy som 600 Mbit/s. Hastighen avhenger av hvilke funksjoner som tas i bruk. Metoder som multiple-input and multiple-output (MIMO) kan bidra til økt overføringshastighet. 802.11n-enheter kan være enkeltbånd (2,4 GHz eller 5 GHz) eller dobbeltbånd. De kan benyttes samtidig med eldre enheter, men dette senker overføringshastigheten.
Datahastighetene som er oppgitt er teoretisk maksimum. Effektiv hastighet er betydelig lavere; cirka 5,5 Mbit/s for 802.11b og cirka 27 Mbit/s for 802.11a/g. Dersom ehnheter med lavere kapasitet befinner seg innenfor dekningen til et aksesspunkt, vil dette påvirke den effektive datahastigheten. Den reelle hastigheten er også avhengig av radioforholdene.