yrkesopplæring – Store norske leksikon (original) (raw)
Yrkesopplæring er opplæring som gis både i arbeidslivet og i yrkesrettede utdanningsprogram.
I mange sammenhenger brukes fagopplæring og yrkesopplæring om hverandre. Fagopplæringen er spesifikt knyttet til det å oppnå fagbrev eller svennebrev, mens yrkesopplæringen er den overordnede kategorien som inkluderer all læring rettet mot yrkesutøvelse. Det er også mulig å jobbe innenfor et yrke uten fag- eller svennebrev.
Yrkeskompetanse
Det er flere måter å oppnå formell yrkeskompetanse på. Man kan eksempelvis være lærekandidat og få praksisbrev eller kompetansebevis, som viser at man har fått opplæring i utvalgte kompetansemål i rammeplanen. Personer med lang arbeidspraksis kan få denne dokumentert og bli såkalt praksiskandidat. Praksisen skal være minst fem år, og være i samsvar med VG3-læreplanen. Etter å ha fullført en tverrfaglig teorieksamen knyttet til sitt yrkesfag på samme nivå, kan man melde seg til fag-/svenneprøve.
Lærekandidat er en ordning hvor både voksne og ungdommer får individuelt tilpasset opplæring i utvalgte deler av læreplanen med målsetning om å gi en grunnkompetanse som kan gi grunnlag for varig arbeid.
Fagbrev på jobb er en mulighet for voksne i jobb hvor de får mulighet til å ta fagbrev etter opplæring og veiledet praksis i et ordinært arbeidsforhold.
Tilbydere
Fylkeskommunene har ansvar for tilgang til utdanning og kompetanse i sitt område. De samarbeider ofte med NAV om yrkesopplæring som arbeidstiltak.